Vi ønsker Lene Westgaard-Halle velkommen som ny administrerende direktør i Fritzøe Energi!
Lene bringer med seg solid erfaring både fra norsk politikk og arbeid innenfor energifeltet. Hun har vært stortingsrepresentant og har hatt sentrale roller i både energi- og miljøkomiteen samt næringskomiteen. Tidligere har hun også ledet arbeidet med finans og grønne investeringer i miljøstiftelsen ZERO. Nå tar hun styringen i Fritzøe Energi, hvor hun skal lede arbeidet med å utvikle og styrke satsingen på fornybar energi. Vi gleder oss til reisen videre med Lene ved roret!
Vi er nå inne i fjerde og nest siste måned av rørgateprosjektet. Driftsingeniør Marcus Lundqvist rapporterer at «det er bra fremdrift på trerørbyggingen og de resterende arbeidene med luftesjakt og fundamenter. Trerør nord for T-rør er nå avsluttet mot stålrør og det gjenstår nå kun å montere noen få stålforband før vi anser denne delen som ferdig». Når arbeidet er ferdig kan turbinrøret fylles med vann – og igjen lede vannet innom kraftstasjonen for å produsere strøm. To be continued..!
Fritzøe Energi ble nylig medlem i Småkraftforeninga. Kraftverket i Hammerdalen er landets eldste, og nytegningen ble hyllet med egen artikkel i Småkraftnytt.
Et lavtemperatur fjernvarmeanlegg kan utnytte alternative varmekilder, som energieffektive varmepumper eller spillvarme fra industrien. Et år etter at fjernvarmeutbyggingen ble satt i gang, kan spillvarme fra EverZinc overføres til Fritzøe Energis abonnenter som Thor Heyerdahl VGS og Grandkvartalet med flere. Siste etappe av fjernvarmetraseen fullføres denne sommeren – det er forbindelsen mellom Herregårdssletta og Ahlefeldts gate. Graveentreprenør H & K Sandnes og rørentreprenør Pro-Pipe har utført arbeidet smidig og med høy kvalitet.
Fjernvarmegrøft med tur- og returrør, her vises buede rør som følger planlagt trasé
Langs Farriselva foregår det unike arbeider denne sommeren. Norges eneste trerør i konsekvensklasse 2 bygges opp i eksisterende fundamenter.
Treplanker av saktevokst furu fra nordsvenske skogerEksisterende fundamenter benyttes. Her vises partiet under svingetårnet.Håndverk
Forrige artikkel omhandlet riving av det gamle turbinrøret som leder vannet til kraftstasjonen. Nå er gjenoppbygging i gang for fullt. De gamle fundamentene gjenbrukes – det er en av gevinstene ved å bygge i tre fremfor GRP-rør.
Trerøret demonteres i disse dager. Bildene viser noe av utførelsen.
Bygget i tre med stålbåndBygningen Plateverkstedet ses i bakgrunnen3, 3 meter i diameterVannveien og jernbanen krysser680 meter total lengdeSvingetårnet til høyre i bildet tar trykkavlastning ved turbinstansKun visse typer anleggsmaskiner tillates ved arbeid nær jernbanenSelve Kraftstasjonen ses i bakgrunnTønnebåndene i stål klippes en for en og skal leveres til gjenvinning
Fritzøe Kraftstasjon i Hammerdalen har produsert elektrisitet ved å utnytte 23 meters fall mellom Farrisvannet og utløpet av Farriselva siden 1901. Nylig ble Fritzøe Energi tildelt vannkraftkonsesjon for ubegrenset tid, og teknisk plan for oppgradering og effektutvidelse av vannkraftverket med tilhørende vannvei har blitt godkjent.
Det er sikkert mange som har passert Hammerdalen og lagt merke til at vannveien er preget av lekkasjer, med små og store fontener på sommerstid og isskulpturer om vinteren. I perioden fra begynnelsen av mai til slutten av augugst vil kraftproduksjonen få et midlertidig opphold, da vannveien i Hammerdalen endelig vil få en etterlengtet oppgradering. Vannveien består i dag av rørpartier i betong, stål, tre, samt det såkalte svingetårnet, som gir trykkavlastning ved turbinstans. Det er 680 meter rør med en diameter på 3 meter som nå skal rehabiliteres og fornyes. Blant annet skal stålrøret sandblåses og males opp, mens det gamle trerøret skal rives og erstattes med et helt nytt rør. Trerøret kan sammenlignes med en stor tønne, der plank holdes sammen av jernbånd. Gamle kreosotimpregnerte materialer vil tas skånsomt ned og leveres til godkjent saneringsmottak, og fra skoger i Nord-Sverige hentes treverk til den nye vannveien. Med denne løsningen ivaretas industriell kulturarv og karbonfotavtrykket er vesentlig lavere enn for alternative rørmaterialer. En midlertidig anleggsvei vil benyttes til adkomst for entreprenørene. Det kan periodevis forekomme noe støy fra strømaggregat og kompressor i forbindelse med arbeidet, men det vil være begrenset til tidsrommet kl. 7-19 mandag til lørdag.
Innen oppstart for entreprisen i begynnelsen av mai kan vannstanden i Farris bli opptil 1,5 meter lavere enn normalt, men så vil innsjøen gradvis fylles opp igjen avhengig av nedbørsmengder og andre kraftverk i vassdraget. Eventuelt overskuddsvann slippes forsiktig i flomlukene på kvelds- og nattestid. Når vannveien er ferdigstilt vil regulering og strømproduksjon igjen gå som normalt.
Thomas Solem har spilt en nøkkelrolle i å reetablere energisatsingen i Treschow-Fritzøe-konsernet. Vi setter stor pris på hans bidrag og ønsker ham alt det beste for videre karriere.
Thomas er allerede i gang i sin nye stilling som finansdirektør i eiendomsselskapet Vedal, som har hovedkontor i Oslo.
Finansdirektør i Treschow-Fritzøe, Thomas Olstad, fungerer som interimsleder i Fritzøe Energi.
Høsten 2025 kan vi ønske Lene Westgaard-Halle velkommen som daglig leder i Fritzøe Energi.
Fra venstre sitter Thomas Solem, Marcus Lundqvist, Vidar Haugen og Maria Brekke-Jakobsen
En fersk industrileder i begynnelsen av 30-årene som skjønte at elektrisitet var framtiden, og som eide store eiendommer med vannfall. Fem kraftverk fikk han bygd på ti år.
Det var kammerherre Fritz Wilhelm Treschow som bygde den første kraftstasjonen i Hammerdalen allerede i 1880.
Da han døde barnløs 7. oktober 1903, etterlot han eiendommen og bedriften til sin nevø. Nevøen het Fritz Michael, og han vokste opp på Tidö slott vest for Stockholm. Han ble eier og leder for Treschow-Fritzøe på sin 25-års dag, 12. oktober i 1904. Da var han ett år yngre enn Michael Stang Treschow var da han overtok etter sin mor, Mille-Marie Treschow, i 2013.
Behovet for elektrisk kraft vokste kraftig på begynnelsen av 1900-tallet, som var selve gjennombruddet i den industrielle revolusjon i Norge. Norsk Hydros kraftstasjon på Vemork sto ferdig i 1911, og ble verdens største. I 1920 var Norge det mest elektrifiserte landet i verden, der to av tre husstander hadde innlagt strøm.
Den unge godseieren som kom fra Sverige, skjønte at han kunne utnytte vannkraften han hadde på de store eiendommene han rådet over rundt Larvik, og som onkelen allerede hadde begynt å bruke. Han ansatte en kraftverksingeniør, Ole Rolfsen fra Drammen, som straks gikk i gang med regulering av Siljan-vassdraget i 1910. Han fant ut at Treschow-Fritzøe rådet over en vannkraftmengde som var langt større enn fabrikkene deres trengte.
Utbyggingen av Siljan-vassdraget startet med Hogstad kraftstasjon, som ligger i Opdalen i Siljan, fem mil fra Larvik. Anleggskontoret ble også lagt dit i starten.
Nå er det Skagerak Kraft som driver de fire kraftstasjonene i Siljan-vassdraget, og hundre år etter produserer fortsatt Fritzøe Energi AS strøm fra den gamle kraftstasjonen i Hammerdalen. Men en liten revolusjon har skjedd de siste årene. Der kraftstasjonene måtte overvåkes døgnet rundt manuelt, er alle automatisert og fjernstyrte.
Og alle kraftstasjonene, med unntak av Sagfossen, er arkitektoniske smykker, som viser en innovasjonskraft og stolthet som imponerer oss i 2024. Og fra begynnelsen av 1900-tallet har de produsert utallige kilowatt med strøm som har gitt lys, varme og arbeidsplasser til folk i distriktet.
Observante innbyggere har sikkert lagt merke til at ting skjer i Framparken, hvor det graves lange rørgater til et nytt fjernvarmeanlegg. Hele traseen ligger i løypa der gangstien går bak hovedtribunen.
– Det er Thor Heyerdahl videregående skole som vil nyte godt av fjernvarmen.
Selv om det kanskje kan se dramatisk ut med store hauger og ei lang, dyp grøft, sier Bjørnstad (styreleder i Fram Larvik) at gravingen ikke påvirker deres drift på noen som helst måte.
Det graves i Framparken om dagen. Foto: Sigrid Ringnes
