Fritzøe Energi bygger stadig ut dekning for fjernvarme i Larvik. I tillegg til at det arbeides kontinuerlig med ny teknologi for en høyere grunntemperatur, større dekningsområde og nye systemer for administrering til byggherre.
Kraftproduksjon i Hammerdalen har historie helt tilbake 1200 tallet. Her får du et tilbakeblikk i begivenhetene fra de siste århundrene og helt frem til i dag. Kraftproduksjon i Hammerdalen har historie helt tilbake 1200 tallet. Her får du et tilbakeblikk i begivenhetene fra de siste århundrene og helt frem til i dag.
Kraftproduksjon i Hammerdalen har historie helt tilbake 1200 tallet. Her får du et tilbakeblikk i begivenhetene fra de siste århundrene og helt frem til i dag.
Treschow med storsatsning på fremtidige muligheter innen fornybar energi og bærekraftige investeringer. Det bygge et nytt fremtidsrettet energisystem for distribusjon.
Fra ca. 1950 til 1995 sto det en fyringssentral hvor Sanden 1 står i dag- denne benyttet biprodukter fra produksjonen til oppvarming av bygg i hele Hammerdalen via et rørsystem.
Mot slutten av første verdenskrig økte strømforbruket i regionen mer enn Treschow-Fritzøe klarte å levere gjennom ledningsnettet. Kommunene ba da departementet om å nekte å gi Treschow-Fritzøe konsesjon på kraftoverføring som selskapet hadde inne til behandling. Utfallet ble til slutt at Treschow-Fritzøe i 1920 solgte sine kraftverk og overføringsnett til Vestfold Kraft (I dag en del av Skagerak) for 10.5 mNOK.
Fritz Michael Treschow (1879-1979) var visjoner og fremtidsrettet- han bygde ut vannsystemet sitt fra Kongsberg til Larvik med vannkraft, samt en dampturbin i Farriselva. I tillegg til utnyttelse i egen produksjon, fikk han en forretningsidé og leverte elektrisitet til nesten alle kommunene i Vestfold, med en produksjon på ca. 200 GWH. Han bygde ut totalt 8 kraftstasjoner, hele ledningsnettet og sto for elektrifiseringen av Vestfold.
Treschow-Fritzøe var blant de første i hele verden som konverterte vannkraft til elektrisitet. Det første elektriske anlegget i Hammerdalen ble bygget, og kun halve fallhøyden mellom Farris og havet ble benyttet (11 meter). Strømproduksjonen var beregnet til bruk for belysning i byggene på området.
Jernverket benyttet 50% av tømmerstokken og laget trekull. Dette ble benyttet i jernverket, og var så energikrevende at skogene ble hogget ned mer enn den tålte. Fortsatt er man preget av jernverksykler i Fritzøe Skoger.
Første private eier av Fritzøe- Jernskjeggene. De satset på sagbruk, bygget dam i Farris og en renne som fikk fart på vannet. Denne ga energi til en oppgangssag. I tillegg til fløting og energi til sagen ble vannet benyttet som kraft til en kjerrat (vanndrevet heis) som fraktet tømmeret videre.
Tømmerfløting ble satt i system og energien fraktet tømmeret flere mil. I dag er det diesel-biler som utfører den samme jobben.
I Fritzøe var det aktiv bruk av energi allerede på 1200-tallet, hvor man gjennom vannfallet konverterte en naturressurs til vareproduksjon. Det ble kvernet korn for bøndene ved hjelp av vannturbiner og møllestein.