Kategori: Pressemelding

Fritzøe Energi utforsker mineralforekomst i Larvik

Posted on by Fritzøe Energi

– En moderne og skånsom tilnærming til en ressurs Norge trenger

Fritzøe Energi offentliggjør i dag at selskapet går videre med å utforske en av Norges mest lovende mineralforekomster – lokalisert på Sæteråsen i Larvik. Forekomsten inneholder en rekke strategisk viktige mineraler som er avgjørende for grønn industri, høyteknologi og Europas behov for større råvareautonomi.

Prosjektet er i en tidlig fase og vil utvikles steg for steg, med grundige faglige vurderinger, geologiske analyser og tett dialog med lokalsamfunnet.

En moderne og skånsom tilnærming

Fritzøe Energi planlegger en løsning som skiller seg fra tradisjonell mineralvirksomhet i Norge. Dersom prosjektet utvikles videre, vil det gjøres gjennom underjordisk og lukket drift med svært begrenset støy, lav transportmengde og minimale visuelle inngrep.

– Dette er en unik mulighet for Larvik og Vestfold, og kan skape gode ringvirkninger hva gjelder arbeidsplasser og inntekter lokalt. Når det er sagt er det viktig for oss å understreke at vi ikke går videre med noe som ikke kan gjøres på en skånsom og ansvarlig måte. Skogen og naturen på Sæteråsen er verdifull – både for oss som forvalter den og for alle som bruker den. Med moderne teknologi kan vi utforske ressursene våre samtidig som vi tar hensyn til naturen rundt oss, sier Lene Westgaard Halle, administrerende direktør i Fritzøe Energi.

En strategisk ressurs for Norge og Europa

Etterspørselen etter sjeldne jordarter og kritiske mineraler er sterkt økende globalt. Europa er fortsatt avhengig av import fra ustabile eller lite bærekraftige markeder, noe som gjør nye og ansvarlige forekomster i stabile land som Norge ekstra viktige.

Forekomsten i Larvik kan bli et betydelig bidrag i denne sammenhengen.

– Treschow-Fritzøe har i generasjoner utviklet og forvaltet naturressurser på en ansvarlig måte. Å utforske mineralressursene på vår egen eiendom er et naturlig steg videre i den tradisjonen. Dette handler både om å skape verdier lokalt og om å bidra til Norges og Europas behov for større ressursautonomi, sier Stian Nalum Tvetene, konsernsjef i Treschow-Fritzøe.

200 år med ansvarlig ressursforvaltning

Treschow-Fritzøe er et av Norges eldste industrikonsern, med røtter tilbake til 1835. Konsernet har forvaltet skog og naturressurser med et langsiktig og ansvarlig perspektiv gjennom generasjoner.

Larvik har dessuten en lang bergverkstradisjon gjennom larvikitt, en av landets mest kjente eksportvarer, og Norges nasjonalbergart. Fritzøe Energi bygger videre på denne arven, men med fokus på ny teknologi og virksomhet under bakken.

Fakta om Sæteråsen-forekomsten

Mineraler som er påvist i området:

Niob, tantal, neodym, zirkonium og thorium

Hvorfor er disse viktige?

  • Niob og tantal brukes i høyteknologi, energi og forsvar
  • Neodym er nødvendig i magneter til vindturbiner og elbiler
  • Zirkonium er viktig i høytemperaturindustri og kjernekraft
  • Thorium er et framtidig alternativ i avanserte reaktortyper

Planlagt driftskonsept:

  • Underjordisk drift, minimal støy
  • Betydelig lavere transport enn historiske prosjekter i regionen
  • Lukkede systemer med lave naturinngrep

Status

  • Prosjektet er i en utredningsfase
  • Ingen beslutning om utvinning

Kontakt

Pressekontakt

Lene Westgaard Halle

Administrerende direktør, Fritzøe Energi

E-post: lene@fritzoeenergi.no

Mobil: +47 974 37 044

Hydro Rein og Fritzøe Energi samarbeider om vindkraft for industriutvikling i Grenland

Posted on by Fritzøe Energi

Hydro Rein og Fritzøe Energi vurderer muligheter for fornybar kraft til industrien i Grenland. Målet er å bidra til videre industriutvikling, sikre arbeidsplasser og legge til rette for vekst i regionen.

Selskapene har startet dialog med industriaktører og politikere om kunnskapsinnhenting, med utgangspunkt i Fritzøe Skogers eiendommer. Arbeidet er i en tidlig fase og vil i første omgang handle om dialog og kunnskap for å gi et godt beslutningsgrunnlag for fremtidige vurderinger.

Kraft til industri

– Grenland er et av Norges viktigste industriområder, og tilgang på mer fornybar kraft er avgjørende for å sikre videre investeringer og grønn omstilling. Nå ønsker vi å utforske hvordan vi kan bidra til å dekke industriens kraftbehov, sier Tor-Ove Horstad, utviklingsdirektør i Hydro Rein.

Det er foreløpig ikke besluttet hvor eventuelle prosjekter kan bli lokalisert. Begge selskapene legger vekt på hensyn til natur, langsiktige arealinteresser og lokal forankring.

– Som stor grunneier er vi opptatt av bærekraftig forvaltning av naturressursene våre. Vi ønsker å se på løsninger der flere hensyn balanseres, og der vi kan skape langsiktige verdier for både lokalsamfunn og regionen. Eventuelle naturinngrep skal vurderes grundig, og må kompenseres, og områdene skal kunne tilbakeføres når anlegg tas ned, sier Lene Westgaard Halle, administrerende direktør i Fritzøe Energi.

Kommunene bestemmer

Nye regler for vindkraft har gitt kommunene større innflytelse over planlegging og utbygging. Prosjekter som eventuelt realiseres, kan gi betydelige skatteinntekter til vertskommunen.

Plan- og konsesjonsprosesser kan ta flere år, og kommunens folkevalgte har full beslutningsmyndighet gjennom hele prosessen, inkludert mulighet til å stanse prosjektet. Samtidig stilles det nå strengere krav til kartlegging av miljø og natur.

Lokal tilstedeværelse

Norsk Hydro og Treschow-Fritzøe spilte en sentral rolle i utviklingen av kraft og industri i Telemark og Vestfold for over hundre år siden, og begge aktørene har siden hatt en sterk og kontinuerlig tilstedeværelse i regionen. Hydro Rein ble etablert av Norsk Hydro i 2021 for å utvikle fornybar energi til industrien.

Treschow-Fritzøe er i dag en av landets største private skogeiere, med lange tradisjoner for bærekraftig forvaltning av naturressurser. Med dette som utgangspunkt skal Fritzøe Energi utvikle og bygge ut ny fornybar energi på en måte som ivaretar både natur, lokalsamfunn og langsiktig ressursforvaltning.

Oppgradering av vannveien i Hammerdalen

Posted on by Fritzøe Energi

Nå er tiden med lekkasjetetting snart over!

Fritzøe Kraftstasjon i Hammerdalen har produsert elektrisitet ved å utnytte 23 meters fall mellom Farrisvannet og utløpet av Farriselva siden 1901. Nylig ble Fritzøe Energi tildelt vannkraftkonsesjon for ubegrenset tid, og teknisk plan for oppgradering og effektutvidelse av vannkraftverket med tilhørende vannvei har blitt godkjent. 

Det er sikkert mange som har passert Hammerdalen og lagt merke til at vannveien er preget av lekkasjer, med små og store fontener på sommerstid og isskulpturer om vinteren. I perioden fra begynnelsen av mai til slutten av augugst vil kraftproduksjonen få et midlertidig opphold, da vannveien i Hammerdalen endelig vil få en etterlengtet oppgradering. Vannveien består i dag av rørpartier i betong, stål, tre, samt det såkalte svingetårnet, som gir trykkavlastning ved turbinstans. Det er 680 meter rør med en diameter på 3 meter som nå skal rehabiliteres og fornyes. Blant annet skal stålrøret sandblåses og males opp, mens det gamle trerøret skal rives og erstattes med et helt nytt rør. Trerøret kan sammenlignes med en stor tønne, der plank holdes sammen av jernbånd. Gamle kreosotimpregnerte materialer vil tas skånsomt ned og leveres til godkjent saneringsmottak, og fra skoger i Nord-Sverige hentes treverk til den nye vannveien. Med denne løsningen ivaretas industriell kulturarv og karbonfotavtrykket er vesentlig lavere enn for alternative rørmaterialer. En midlertidig anleggsvei vil benyttes til adkomst for entreprenørene. Det kan periodevis forekomme noe støy fra strømaggregat og kompressor i forbindelse med arbeidet, men det vil være begrenset til tidsrommet kl. 7-19 mandag til lørdag.

Innen oppstart for entreprisen i begynnelsen av mai kan vannstanden i Farris bli opptil 1,5 meter lavere enn normalt, men så vil innsjøen gradvis fylles opp igjen avhengig av nedbørsmengder og andre kraftverk i vassdraget.  Eventuelt overskuddsvann slippes forsiktig i flomlukene på kvelds- og nattestid. Når vannveien er ferdigstilt vil regulering og strømproduksjon igjen gå som normalt.